lørdag 27. juli 2019

Hvordan gikk egentlig Prosjekt Flyskam? Regnskapets time er kommet

Det ble mindre twitring og blogging under den kollektive - og lange - #ArtIt-reisen til København og Paris enn tiltenkt. Mangel på privatliv, treg eller manglende wifi, en marerittaktig AirBnB-vertinne og ofte ukomfortable arbeidsplasser bidro sitt til dét. Andre ganger skyldtes det luksusproblemer som for mye moro, hangovers som følge av for mye rosévin og rett og slett for mange inntrykk å fordøye. Men la oss for ordens skyld ta en titt på tallenes tale:


Bilderesultat for slik påvirker reisene dine klimaet

Oversikt snappet fra Fremtiden i våre hender

Men er det mer miljøvennlig å reise såpass lenge som over et døgn hver vei fremfor en kort flytur?

Denne problemstillingen dukket opp i et kommentarfelt der tanken om Prosjekt Flyskam ble lansert. La oss også se på CO2-avtrykket for den lange reisen i grove trekk (petimetere bes heller finlese andre blogger) basert på disse, nyere tallene fra Fremtiden i våre hender. Her lar jeg for enkelthetens skyld også t-bane/metro telle som "elektrisk tog":

T-bane hjemmefra til Nationalteateret t/r: 4 km x 24 g x 2 = 192 g
Tog t/r Nationaltheatret-Gardermoen: 52 km x 24 g x 2 = 2496 g
Fly t/r Gardermoen-CDG Roissy:1582 km x 253 g x 2 = 800,492 g
RER-tog og metro til og fra ankomssted: 35 km x 24 g x 2 = 1680 g
= totalt 804 860 g!

Så var det alternativet, for å si det mildt:

T-bane hjemmefra til Jernbanetorget: 5,5 km x 24 g = 132 g
Buss Oslo Bussterminal-København Hovedbanegård: 600 km x 27 g = 16 200 g
Buss København Hovedbanegård-Bercy busstasjon i Paris, via Eindhoven, Antwerpen og Brüssel: 1250 km x 27 g = 33 750 g
Metro Bercy-ankomststed: 8 km x 24 g = 192 g

(Her legges ikke inn transportkostnadene for bytte av AirBnB, ei heller transport innad i Paris eller København under oppholdet, det tilsvarer omtrent det samme som travle dager i Oslo uansett)

Metro nytt oppholdssted-Gare du Nord: 2 km x 24 g = 48 g
Tog Gare du Nord-Brüssel: 300 km x 24 g = 7200 g
Tog Brüssel-Køln: 225 km x 24 g = 5400 g
Tog Køln-Hamburg: 430 km x 24 g = 10 320 g
Tog Hamburg-København; 470 km x 24 g = 11 280 g
Buss København-Oslo: 600 km x 27 g = 16 200 g
T-bane Jernbanetorget-hjem 4 km x 24 g = 96 g
= totalt 100 818 g!

Skulle hele reisen vært foretatt med bil, eksemplifisert gjennom én person som kjører elbil siden jeg er individualist og da liker elbiler, ville det ha blitt tilsvarende 1693 km hver vei, hvorav ferje mellom Larvik og Hirtshals 169 km à 170 g = 28 730 g, pluss på selve bilreisen 1524 km x 60 g = 91 440 g =  120 170 g. Hver vei.

Så en landbasert kollektivreise til Paris vil tilsvare 1/8 av utslippene fra reise med fly og ca. halvparten av en biltur. Men jeg skal love dere at det er mye morsommere!

Kostnader i penger?

Noen kjenner prisen på alt og verdien av intet, men la oss sammenligne:

Old school:

Offentlig transport t/r Gardermoen: 210 kr
Flybillett i høysesong m/1 stk innsjekket bagasje, bestilt i god tid: Ca. 2000 kr
Offentlig transport t/r CDG Roissy: Ca. 230 kr
= 2440 kr

vs ...

Prosjekt Flyskam:

T-bane hjemmefra-Jernbanetorget: 36 kr
Bussreise 1 Oslo-København: 429 kr
Bussreise 2: København-Paris: 699 kr
Togreise 1: Paris-Brussel (1. klasse): Ca. 550 kr
Togreise 2: Brüssel-Køln-Hannover-Hamburg (1. klasse): Ca. 900 kr
Togreise 3: For kort overgangstid i Hannover, måtte kjøpe ny billett for strekningen Køln-Hamburg (1. klasse), gad ikke kverulere om refundasjon for deler av den første billetten: Ca. 600 kr
Togreise 4: Hamburg-København (påstått 1. klasse): Ca. 750 kr
Bussreise 3: København-Oslo (billettkategori Plus): 391 kr
T-bane Jernbanetorget-hjem: 36 kr
= 4391 kr. Uten 1. klasse-tilleggene og den unødvendige ekstrabilletten hadde dette kanskje havnet nede i 3000 kroner totalt.

Uansett Mellom 500 og 2000 kroner ekstra for å unngå masete sikkerhetskontroller eller slippe å ta Hirtshals-ferjen regner jeg som velinvesterte penger!

Men er tid penger?

Tilbake til reiserutene, den teoretiske flyreisen nå generert i tre porsjoner av Google Maps siden dette blir litt tørt, både for skribent og for leser:

T-bane-tog-fly-metro t/r: Kollektivt i Oslo 1 t 5 min + fly 2 t 10 min + sikkerhetskontroll, boarding og bagasjeventing 2 t + kollektivt i Paris 1 t = 6 t 15 minutter, erfaringsmessig tar det gjerne 8 timer, altså en arbeidsdag hver vei.

Min reiserute, utenom ikke oppgitte overgangstider/"mellomlandinger" osv.:

Kollektivt/gange hjemmefra-Oslo Bussterminal: 30 min
Bussreise 1 Oslo-København: 8 t 10 min
Bussreise 2: København-Paris: 20 t pga. forsinkelser
Kollektivtransport Paris x 2 1 t 30 min
Togreise 1: Paris-Brussel: 1 t 20 min
Togreise 2: Brüssel-Køln: 1 t 50 min
Togreise 3: Køln-Hamburg: 4 t
Togreise 4: Hamburg-København: 7 t 10 min
Bussreise 3: København-Oslo: 8 t 5 min
Kollektivtransport-hjem: 30 min

= 53 t 5 min + venting, noen tilfeller av å gå seg bort, vanlig tidssløs på jernbanestasjoner osv., så la oss si en 2 1/2 døgns tid eller noe.

Opplevelser?

Se egen, kommende bloggpost, en blanding av reisedagbok og meget ærlig anmelderi av det hele.

Har jeg gått glipp av noe ved å reise så tidsineffektivt? Tross mangel på privacy, ukomfortable stoler, urolige omgivelser og til dels utmattelse: Nei. Man får ikke utrettet mye i Oslo i ferietider heller. Det er rett og slett altfor kjedelig her til slikt! Så jeg gleder meg allerede til neste reise!





tirsdag 16. juli 2019

Toll og tull eller da jeg ble mistenkeliggjort for å ikke reise med fly


 


Steming fra Øresundsbroen før et kjipt møte med Sverige

Stemningsrapport fra siste reisenatt: Må si jeg føler meg ganske irritert her jeg reiser fra København gjennom Sverige. Jeg opplevde nemlig å bli mistenkeliggjort av en svensk toller for å ha kommet fra Paris gjennom København via landjorden. - I min etasje på dobbeltdekkeren var det også meg som fikk mest spørsmål.

Tollvesenet later til å være ganske glad i jobben sin, enten det er snakk om å bidra til handelsproteksjonisme eller bekjempe småkriminalitet uten ofre. Norske politifolk og tollere har jo eksempelvis jaktet på hasjrøykere i årtier, uten at dette har hjulpet på noe som helst. 

- Jeg husker med fortsatt irritasjon hvordan all bagasje ble ransaket på norskegrensen en sommerdag for noen år tilbake fordi andre nordmenn på det samme toget hadde vært på Roskilde og greier. Det samme skjedde reisefølget mitt på vei hjem med varebil og campingvogn fra metalfestivalen Wacken Open Air, fordi langhårede mennesker angivelig bruker - og smugler - narkotika og greier. Det eneste som var å bemerke var vel at vi hadde med oss vel mye godterier, mens disse uhøflige kontrolltypene ødela et flott, tysk pepperkake for meg, ren i hjertet som jeg tross alt var. Ingen i følget hadde vel en rest av hasj i blodet engang om vi hadde vært testet dengang.

I år trender buss- og togreiser hos skandinavisk middelklasse, og vi skal ikke lenger enn noen timer tilbake før jeg kom i prat med en svensk småbarnsfamilie som hadde reist med tog helt fra Italia. Andre jeg har møtt pa ferden hadde syklet til København helt fra Berlin. - Begrepet flyskam provoserer ihuga forbrukere, klimaskeptikere og de der, mens vi andre gjerne vil være med og redde verden i hvert fall bittelitt. Andre ønsker rett og slett å feriere pa en mer opplevelsesrik måte.

Newsflash: Det er ikke bare junkies og gatejenter som bruker drugs, også middelklassepar i trygge jobber gjør dette. Traff på to av dem på byen i Paris sist lørdag, faktisk. Skal man begynne å ransake disse ved grensene også? Eller meg siden jeg har et åpenbart mistenkelig reisemønster?

Fremfor å plage mennesker som oss, bør Tollvesenet/Tullvesenet heller konsentrere seg om blant annet falske merkevarer, heller tvilsomt smuglerkjøtt til gatekjøkkener, smittebærende landbruksprodukter, livsfarlig syntetisk dop, metanolsprit som gjør folk blinde, såkalt barneporno og ikke minst menneskesmugling og la oss andre, normale personer være i fred. Faktisk bør man heller sette pris på oss som sparer miljøet bittelitt :-).

Hilsen en som reiser med den aller beste samvittighet. Intet å fortulle, med andre ord.

onsdag 10. juli 2019

"I do not recommend" - eller AirBnB-marerittet, igjen


Dem som snakker om såkalt ansvarlig turisme har gjerne trukket inn AirBnB for en lokal touch, som siden har blitt til en pengemaskin som folk spekulerer i og som ødelegger nabolag, så nå er det plutselig feil å benytte tjenesten. Men vanlig hotell er ikke alltid alternativet når leilighetshoteller blir for sterile og upersonlige i stilen. Dessverre er det slik at en del AirBnB-verter selger inn noe de aldri kan tilby, men ønsker deg velkommen til et skittent hjem som mangler en hel rekke ting i forhold til det som er oppgitt. Klager du, skal jeg love deg at det ikke kun er renhold, kaffetraktere eller pepperbøsser som mangler, men helt grunnleggende folkeskikk.

Mange av mine kjente husker marerittet i Edinburgh, der en nydelig, georgiansk leilighet i Royal Circle også bød på mugne, inntørkede planter og en ødelagt vaskemaskindør undertegnede fikk skylden for. - Det var liksom ikke nok at den lokale motefestivalen ble avlyst samme kveld som jeg ankom byen og dermed hadde kastet et firesifret beløp - i pund - ut av vinduet, men jeg fikk også en verbal skyllebøtte over meg av verten da jeg klaget. Heldigvis tok AirBnB affære og gav meg noen tusenlapper tilbake etter hjemreisen til Norge. Det håper jeg blant annet de harske fish n' chips-restene i stekeovnen virkelig var verdt.

Denne gangen hadde jeg funnet en ny drømmeleilighet, en hybel ved siden av, altså et par parallellgater unna Parc Monceau. og både hovedtekst, husregler og listen over inventar naturligvis ble studert før bestilling. Denne hadde alt jeg trengte og som estetiker også likte godt: Foruten moderne kjøkkenutstyr, flotte speil og klassiske peiser, også et 1700-tallsskrivebord med stoler, salongbord for sene måltider, en balkong man kunne røyke på i lune sommerkvelder og selvsagt både en komfortabel plass å sitte foran PCen og kaffemaskin til arbeidsdelen av oppholdet. - Jeg er tross alt ikke bare her for å leve, men også for å hente inspirasjon for #ArtIt.

Stedet, som ikke var ved siden av, men en hel rekke med steinkast unna Parc Monceau, var veldig lett å finne og leiligheten veldig søt. Tilsynelatende alt vel, med andre ord, inntil det viste seg at balkongen man kunne røyke på manglet i likhet med de fine 1700-tallsmøblene det ble reklamert for både i tekst og bilde. Senere oppdager man mindre detaljer, som at stedet mangler sin annonserte kaffemaskin, ja, selv den oppgitte pepperbøssen fra inventarlisten.

At lyset på badet ikke virket, at kjøkkenbelysningen tok noen timer å finne ut av eller at informasjon om wifien manglet inntil gjenfinning i en gammel e-post blir ingenting i forhold til det mørke triangelet jeg snart kom til å bli møtt med og som alltid åpenbarer seg når en viss type mennesker konfronteres med kritikk:

Den første klagen direkte til verten ble avvist, fulgt av projiseringer om at det er andre menneskers feil. Det er nemlig slik at verter for AirBnB er godt forsikret, så om en eller annen klønete turist ødelegger et bord eller to, er du dekket og kan kjøpe nytt. Men manglende møbler er jo en smakssak uansett, i følge denne verten her, en "easygoing world traveler", som visstnok er influenser og lever av å gi mennesker ukvalifiserte råd.



Her kommer liksom all passiv-aggressiviteten mot slutten, spesielt PSet om balkongen. Svaret mitt kom til å trigge mer:

"Hello again! 

Then I will recommend you to read your own house rules and also amenities list thoroughly (see screenshots if you can see them here), both actually containing misleading information. 

Also the provided pictures are a part of the marketing, and there's not even a coffee machine or wifi code here for the uncomfortable workspace, if one can call the currently remaining table/chair combination so.

PS: One is well insured through AirBnB, so there's luckily no need to not exchange furniture when people ruin them."  





De store stolene er harde barstoler med en sitteplate på størrelsen med et A4-ark. Så nå eskalerer man tilbake:

Listen, you have given faux information on several details in the total description and cannot lean on one small text in a total package. It's a serious matter and probably against the law as well. 

You cannot mention 18th century furniture, balcony, and coffee makers that don't exist and are reported to AirBnB. 

Also have someone fix the lights here, not working in the bathroom or kitchen. It's not even pepper here, though being listed in "amenities" under "cooking basics". 

The rest of our communication will go through AirBnB, I have had enough of that tone in your answers and am chocked that you actually blame AirBnB for your own mistakes. I am sure they're pretty interested in hearing more about the latter. 

Nå eskaleres det tilbake i et hittil usett tempo siden denne dårlige skjulte utkastelsestrusselen var helt ny for meg.


- Franskmenn og spesielt parisere har tradisjonelt hatt et dårlig rykte for dårlig service og generell uhøflighet. Men etter over 25 opphold i byen blir man kjent med de kulturelle kodene og snakker for eksempel alltid fransk før henvendelser til fremmede på engelsk. Dét hjelper dessverre ikke mot det faktum at en gjerne må vente i tyve minutter på å få regningen etter at siste vannslurk er fortært en halvtime etter et restaurantmåltid. Eller konfrontasjoner med bryske metro-ansatte som skriker til deg på fransk og behandler deg som en idiot dersom ikke du forstår sosiolekten deres.

Men med årelange kampanjer for å få ansatte i Paris' servicebransje til å faktisk smile og blant annet gårsdagens hyggelige konsertbesøk på Filharmonien friskt i minne er den franske ... bitchen - som blant SATC har udødeliggjort - en utdøende rase. Inntil man åpner Pandoras eske, med andre ord. Heldigvis er AirBnB satt på saken og den franske avdelingen alarmert via sosiale medier.

Vedlegg: Blant alle de gode anmeldelsene ser du hva personen virkelig er laget av. Folk som responderer med å kalle folk for patetiske løgnere på saklig kritikk er det bare å holde seg unna. Eller rapportere til man blir blå i ansiktet. Heldigvis har også Paris kommune et tillatelsessystem for AirBnB-utleie.



Det symptomatiske/sympatiske svaret:

Men ingenting i forhold til dette:


Jeg venter spent på fortsettelsen siden jeg også jobber i motebransjen og gjerne treffer menn privat i Paris, riktignok uten betaling. Kanskje man skulle begynne med det siden uærlige AirBnB-verter svindler en såpass ofte ;-)?

PS: AirBnB tar min klage seriøst og er på saken. De burde ha utestengt damen for lenge siden, men er på den saken også.


torsdag 4. juli 2019

Prosjekt Flyskam - et nytt eventyr blir til eller slow travelling til trippel pris?


På rådyr snegletur til escargotens hjemland?

Som designer med en del internasjonale aktiviteter, burde jeg være i målgruppen for det som i år har blitt døpt flyskam, selv om jeg har følt på dette i flere år. Enkelte ganger har det faktisk vært rimeligere å dra innom Norge fremfor å bli litt lengre utlands, mens folk for eksempel har syntes jeg var rar som ikke ønsket å reise med fly til en konferanse om ... bærekraftig mote. Nå lar jeg disse gamle tankene heller bli til gjerninger og lanserer derfor Prosjekt Flyskam i forbindelse med sommerens Paris-tur:

Sommerens plan er og har de siste årene vært motehovedstaden Paris, både for å hente inspirasjon og jobbe med promotering av #ArtIt. Til flylysenes by kan man komme seg for 299,- hver vei med litt tidlig planlegging via Norwegian. Pluss på tidsbruk og kostnader til og fra Gardermoen og Orly eller Charles de Gaulle, og man snakker om cirka en arbeidsdag hver vei, til en veldig dårlig norsk arbeidsdags kostnad.

Hva så med alternative transportmetoder? Går det eksempelvis tog fra Oslo til København mer? Nei, slikt har de som nå kaller seg for Vy forlengst sluttet med. Hva med båt til København og heller tog derfra? Det første kan man glemme i høysesong, med mindre over 3000 kroner for en noenlunde OK lugar frister i kjedsomheten blant taxfree-varer som gjerne er dyrere enn de er på land. 

Alternativet blir derfor buss, også for å spare inn en partyhelg som liksom plutselig dukket opp på veien. Buss er nok ikke mitt favoritt-transportmiddel, men har man unnagjort noen timer med Timeekspressen, altså Nettbuss, altså Vy, kan man alltids holde ut noen timer til. Billig er det også.

Manglende research på forhånd medførte nok et prisvennlig alternativ videre fra København til Paris, Flixbus, med norskspråklig nettside og greier. Turen tar ikke mindre enn 18 timer, hvis man velger en non stop-rute og ikke regner med forsinkelsene andre reisende advarer om: - Rundt 1/3 av passasjerene gir selskapet dårligste vurdering, og wifi ombord blir til wifi som ikke virker. Det samme gjelder visstnok også toalettene. Tilføy ymse trafikkulykker og sjåfører som angivelig hverken behersker relevante lokale språk eller engelsk, og forventningene ligger allerede på omkring frysepunktet eller deromkring.

Hjemreisen vil derimot og derfor foregå på ulike førsteklassevogner via et slags belgisk-tysk-fransk-lappeteppe av jernbaneruter. Spør meg ikke om prisen eller stressende overgangstider som dukker opp først når du bestiller billetten og ikke før mens du faktisk planlegger reisen. Men dét er en annen, betydelig mer fremtidig affære. 

Følg med på Twitter for oppdateringer om hvordan dette går - og utfør gjerne et lite klimaregnskap underveis også!

lørdag 2. mars 2019

Fashion fabrics: How to create a problem out of everything and eventually solve it

Do you think there exists anything like eco fashion? Sorry to disappoint you, but consumption never was. Regardless of this, there are some truisms in an age where "wokes" search for any trace of real - or; more often imagined - environment poisoning, sexism, and racism within the fashion industry, simply because they have no better alternative to offer themselves. So, let's start with the basics in this industry of all evil on earth concentrated; the materials.

Trust me, the average social justice warrior will be able to find errors with every material possible:

  • Cotton takes up water resources both during growth, coloring, and washing processes. In fact. it is the least environment friendly of all fabrics when we look at the total. Besides, it gets sweat marks when white and loses its color when dyed. A cotton garment lasts shorter than f.ex. polyester. But for some reason, this has passed unnoticed. It's a natural material and therefore OK. Especially if branded with "Eco". As long as anything has a green label on it, it will pass.
  • Wool is animal cruelty or something.
  • Even silk, because those tiny worms aren't happy being captured and abused for their free labor. Yes, people have seriously complained about this.
  • Viscose? It is made of trees. Also, note that rare tree sorts are chopped down for the sake of fabrics. Trees create oxygen, so you are basically choking the planet by selecting viscose.
  • Bamboo? Probably the same thing. Besides, the material is crap, see through and sloppy, but that isn't so important for the dedicated environmentalist: As long as it is bio degradable, everything else, absolutely everything else is OK.
  • Hemp? Newsflash: Drug fearing authorities disapprove of it. I have never seen it with any of my fabric or drop shipping providers either, so maybe it needs to get out of those local hippie markets and into the public light.
  • Polyester?? When I studied the truism-bashing field of fabrics around ten years ago, polyester surprisingly won the competition, keeping both shape and color, needing only 40 degrees to get clean as well. In its pure form, polyester is also recyclable. But about one and a half year ago a new issue exchanged all earlier human guilt mechanisms; the public awareness of micro plastics. Despite extensive water research for decades, this was unnoticed until the big moral cleansing of our time was a fact in 2017. Now there is a huge campaign, especially from "eco" fashion brands, against every garment not being "natural". - Sometimes one is tempted to follow the money to see where things come from in an age you can buy ... plastic bracelets in order to save the ocean from plastic pollution.
  • "Fur??? Are you crazy?" - Today, the average double standard idiot wears fake fur instead. Besides fleece, it is supposedly the worst material when it comes to micro plastics (if that is your favorite guilt mechanism). LAFW, Ralph Lauren, and others can say what they want: It also looks incredibly tacky.
So what do you do?


  • Forget charity; it ruins the local garment market in third world countries .Imagine also all the transport emissions on the way!
  • Forget sewing unless actually weaving the fabric yourself (maybe linen from your local field is approved? It is surely ugly and unrefined enough to pass as "eco"). The normal fabric store imports from countries in Asia not exactly famous for taking care of workers' right or their environmental concerns. But of course, you can f.ex. get ecological jersey flown in from California instead. Just be aware that it either colors other garments or stretch to double size during washing. Been there, done that, and never again.
  • Have clothes made to measure? Probably the same issues: Even the tread can be of the dreaded polyester, you cannot control everything as much as you wish it. Print on demand? When getting into the print business, I soon experienced that all over prints on natural fabrics were a demand from some potential clients - and that providers were ready to tell half-truths in order to please these. Well, I have got news for you: It is not technically possible. Either you have to have transfer sheets (a crappy technique anyway, easily tearing off and looking 1970s/1980s band merchandise-ish) that would cover the entire garment, costing ten times as much as the usual polyester-demanding sublimation prints, or do it as technically time consuming and expensive as possible via silk prints, printing one color at a time. On suitable fabrics and then sew each garment yourself. If you can design, that is. And sew. Or have the money for it.
What is left then? Repurposing, of course, if you can produce anything visually defendable (most can't). 

Or just do it a simpler way: Reduce your consumption. It's really not that hard is it? Or are you going to save the world from the top of a pile of generic "Feminist" eco cotton t-shirts third world workers paid with their sweat for? 

So just go naked instead (an excuse for a 2-in-1 solution giving the option to whine about sexism and slut shaming as well), or stop complaining about everything. Just remember that even breathing or farting is polluting, think about all the CO2 emissions!

PS. Even glitter is micro plastics. Enjoy your life.

torsdag 29. september 2016

Trigger warning: Om rastafletter, kulturtyveri og følelser - med ø


Vi har sett det lenge: "Maori"-tatoveringer generalisert som "tribal", oppmerksomhetsskrikende indianærfjær på festivaler og moteeventer, en "kinesisk" bluse her, et japansk t-skjortetrykk der og en yogaklasse du ikke lenger burde ta. Og hva så, egentlig?


Takket være invasjoner, migrasjon, turisme og litt til har kulturer alltid påvirket hverandre: Nye språk blir til, religioner og politiske idéer utvikles og spres, moter endrer seg og gjenstander både kjøpes, selges, ranes og byttes mellom folkegruppene.

Slik at man som viking eksempelvis kunne inneha en liten, eksotisk bøtte pyntet med swastika og greier, muligens betalt med romersk mynt, mens annen religion utenfra kom til å påvirke hvordan ens gudetro ble fremstilt for ettertiden.

Eller ta en typisk vestlig byhverdag i dag, kanskje med sushi til lunsj, tandoori-kylling til middag og mer eller mindre autentiske kaffe- og kakaodrikker i bøttevis underveis, uten at vi hverken reflekterer eller nødvendigvis skammer oss over dette.

- Vi eksporterer og importerer kulturuttrykk hele tiden og har alltid gjort det. Dramatiske hendelser bringer ofte sterkere søkelys over på enkelte land og kulturer, og med det også oppdagelse av stilarter og kulturskatter, enten vi snakker om en krig med osmanerne som medførte tyrkiskinspirert hårpynt hos eliten sent på 1700-tallet eller hippiegenerasjonen som fikk nok av vestlig imperialisme og materialisme og som plutselig fikk for seg at de skulle bli sjelfulle indere i stedet.

- Da jeg vokste opp var eksotisme greia. Ikke den muligens mer approprierende 1950-talls-negerpiken med bare bryster og stor kyssemunn på stueveggen, ikke kleine easy listening-sanger med "Hula hula" i refrenget, det var nok forrige foreldregenerasjon. Jeg tror simpelthen en del av oss bare ble utsatt for en slags postimperialistisk trend etter at Vesten liksom var avslørt og avkledd under Vietnamkrigen og alt det der. Som hippieforeldre som iførte en inkalue og lagde indianerinspirerte perlesmykker mens andre var opptatt av gryteretter med curry eller karri, avhengig av hvor avansert en verdensborger man liksom var.

Senere, i skoleverket, ble det til blodig alvor. "Hvit" eller "vestlig" hadde ofte underteksten "slem", og man ble utsatt for en slags evig FN-dag i barneskolen. Å bli bedt om å skrive tekster der man liksom var afrikanske barn var en måte å vise empati på. Jeg er helt sikker sikkert på at det hjalp mot borgerkrig og sult også. I dag er dette en synd, i hvert fall i følge noe nylig bråk på et universitet i Australia.

Den samme typen mennesker som utsatte en for sin gravalvorlige, ofte politisk motiverte eksotisme gjorde gjerne også store poenger ut av at ingenting egentlig var norsk, at alt kommer utenfra: Bunaden er ikke norsk, hardingfela er ikke norsk, norsk er ikke norsk og Norge er egentlig samisk. Vi skulle skamme oss, vi nordmenn og stå igjen med lua i hånden etter at nasjonalromantikken var død og erklært umoderne og sikkert litt småfascistisk også.

Men man kunne jo kompensere for "white guilt": Da jeg vokste opp var eksotisk påkledning og eksotiske smakspreferanser et tegn på at man var vidsynt og tolerant og fra 1980-tallet av også antirasistisk. Flagrende gevanter, afrikansk trommekurs og "afrikanske rytmer" (blunk blunk, oss kvinner imellom) var liksom greia før kjedelige, glansede livsstilsmagasiner for velstående kvinner på 35+ gjorde yoga til noe alle måtte gjøre. Men nå er antirasisme rasistisk også:


For noen ganger kan pendelen for hva som er politisk korrekt svinge så voldsomt at det som var bevis på toleranse og vidsyn i går er blitt rasisme i dag, slik en katt kan bite seg selv i halen. Den får vondt, og andre ler, uten at dette endrer på noe som helst.

Jeg snakker selvsagt om begrepet "kulturell appropriasjon". Kort fortalt går det ut på at spesielt hvite ikke skal ta opp elementer fra annen kultur opp i sin egen, det er imperialisme og rasisme, noe Marc Jacobs´moteshow med en slags rastastyling på blant annet fargede modeller nylig demonstrerte.

Reell diskriminering har vært et problem i alle tider, og sunt raseri har endret samfunnet mange ganger, noen ganger til det bedre, andre ganger til det verre. Men er det kanskje også slik blitt at hver generasjon har sin egen ... whining? Kan jeg tillate meg å stille det spørsmålet uten å såre noen?




Sårede minoritetsfølelser i Paris, der du kan lunsje med en lekker nordkvinne fra kjøledisken: "Å, fy faen. Hvordan våger de? Skal franskmennene ta fra oss laksen også, nå da? Også med ø, da gitt! Tar de overhode ikke hensyn til norske kvinners følelser? Med ø, faktisk!"

Men hvis det er slik at kulturer "stjeler" fra andre, blir det ikke da slik at de på repeat demoniserte "herrefolk i vesten", eksempelvis relativt fattige norske bønder, faktisk plyndret stakkars Frankrike og Italia kulturelt på 16-1700-tallet? For ikke å si de stakkars romerne med alle sine lånord som også vi stjal! Eller hvordan var nå dette igjen?

Nei, husk at det i det politisk korrekte filosofilandskapet gjelder ulike regler for ulike folk. Rasisme er noe hvite driver med, og det samme gjelder kulturell appropriasjon (beklager eventuell feilstaving av ordet, men det klinger ikke så godt i mine ører).

Et kvikt kommentarfeltshode problematiserte også teknologisk appropriasjon i dag. For det skaper jo utvilsomt et logisk problem at mange av de kulturelt utplyndrede gruppene i dag benytter seg av teknologi strengt talt oppfunnet utenfor deres egen kulturkrets.

Vi kan selvsagt gå lengre utpå viddene:

  • Kan Burberry bruke renessansekraver på moteshow når de egentlig tilhører 1500-tallet og ikke nåtiden? De kunne i det minste ha kombinert det med autentisk skitt og Shakespeare-engelsk! Ha bittelitt respekt for røttene, om ikke annet! 
  • Er det greit at kvinner benytter seg av ting menn har skapt, og omvendt? Og hva med barn, som nesten ikke finner opp noen ting selv utover noen klosset tegnede monstre og heller alternative kroppsfasonger i sine tegninger? 
  • Må man patentere alt og plassere seg selv så godt inn i en bås, for ikke å si isolert boks, at man beveger seg mot en form for kulturelt apartheid der ingenting lenger skal utveksles? 
For skal dette gjøres politisk korrekt, må ikke barn gis utenlandske navn, man må vise pass for å servere mat fra et visst land og språkpolitikken må bli som på Island, minst. Purisme er jo en fin ting. Og ekstremt fremtidsrettet, ikke sant?

PS: Verden er en skattekiste. Nyt den!

Trigger warning: Om rastafletter, kulturtyveri og følelser - med ø


Vi har sett det lenge: "Maori"-tatoveringer generalisert som "tribal", oppmerksomhetsskrikende indianærfjær på festivaler og moteeventer, en "kinesisk" bluse her, et japansk t-skjortetrykk der og en yogaklasse du ikke lenger burde ta. Og hva så, egentlig?


Takket være invasjoner, migrasjon, turisme og litt til har kulturer alltid påvirket hverandre: Nye språk blir til, religioner og politiske idéer utvikles og spres, moter endrer seg og gjenstander både kjøpes, selges, ranes og byttes mellom folkegruppene.

Slik at man som viking eksempelvis kunne inneha en liten, eksotisk bøtte pyntet med swastika og greier, muligens betalt med romersk mynt, mens annen religion utenfra kom til å påvirke hvordan ens gudetro ble fremstilt for ettertiden.

Eller ta en typisk vestlig byhverdag i dag, kanskje med sushi til lunsj, tandoori-kylling til middag og mer eller mindre autentiske kaffe- og kakaodrikker i bøttevis underveis, uten at vi hverken reflekterer eller nødvendigvis skammer oss over dette.

- Vi eksporterer og importerer kulturuttrykk hele tiden og har alltid gjort det. Dramatiske hendelser bringer ofte sterkere søkelys over på enkelte land og kulturer, og med det også oppdagelse av stilarter og kulturskatter, enten vi snakker om en krig med osmanerne som medførte tyrkiskinspirert hårpynt hos eliten sent på 1700-tallet eller hippiegenerasjonen som fikk nok av vestlig imperialisme og materialisme og som plutselig fikk for seg at de skulle bli sjelfulle indere i stedet.

- Da jeg vokste opp var eksotisme greia. Ikke den muligens mer approprierende 1950-talls-negerpiken med bare bryster og stor kyssemunn på stueveggen, ikke kleine easy listening-sanger med "Hula hula" i refrenget, det var nok forrige foreldregenerasjon. Jeg tror simpelthen en del av oss bare ble utsatt for en slags postimperialistisk trend etter at Vesten liksom var avslørt og avkledd under Vietnamkrigen og alt det der. Som hippieforeldre som iførte en inkalue og lagde indianerinspirerte perlesmykker mens andre var opptatt av gryteretter med curry eller karri, avhengig av hvor avansert en verdensborger man liksom var.

Senere, i skoleverket, ble det til blodig alvor. "Hvit" eller "vestlig" hadde ofte underteksten "slem", og man ble utsatt for en slags evig FN-dag i barneskolen. Å bli bedt om å skrive tekster der man liksom var afrikanske barn var en måte å vise empati på. Jeg er helt sikker sikkert på at det hjalp mot borgerkrig og sult også. I dag er dette en synd, i hvert fall i følge noe nylig bråk på et universitet i Australia.

Den samme typen mennesker som utsatte en for sin gravalvorlige, ofte politisk motiverte eksotisme gjorde gjerne også store poenger ut av at ingenting egentlig var norsk, at alt kommer utenfra: Bunaden er ikke norsk, hardingfela er ikke norsk, norsk er ikke norsk og Norge er egentlig samisk. Vi skulle skamme oss, vi nordmenn og stå igjen med lua i hånden etter at nasjonalromantikken var død og erklært umoderne og sikkert litt småfascistisk også.

Men man kunne jo kompensere for "white guilt": Da jeg vokste opp var eksotisk påkledning og eksotiske smakspreferanser et tegn på at man var vidsynt og tolerant og fra 1980-tallet av også antirasistisk. Flagrende gevanter, afrikansk trommekurs og "afrikanske rytmer" (blunk blunk, oss kvinner imellom) var liksom greia før kjedelige, glansede livsstilsmagasiner for velstående kvinner på 35+ gjorde yoga til noe alle måtte gjøre. Men nå er antirasisme rasistisk også:


For noen ganger kan pendelen for hva som er politisk korrekt svinge så voldsomt at det som var bevis på toleranse og vidsyn i går er blitt rasisme i dag, slik en katt kan bite seg selv i halen. Den får vondt, og andre ler, uten at dette endrer på noe som helst.

Jeg snakker selvsagt om begrepet "kulturell appropriasjon". Kort fortalt går det ut på at spesielt hvite ikke skal ta opp elementer fra annen kultur opp i sin egen, det er imperialisme og rasisme, noe Marc Jacobs´moteshow med en slags rastastyling på blant annet fargede modeller nylig demonstrerte.

Reell diskriminering har vært et problem i alle tider, og sunt raseri har endret samfunnet mange ganger, noen ganger til det bedre, andre ganger til det verre. Men er det kanskje også slik blitt at hver generasjon har sin egen ... whining? Kan jeg tillate meg å stille det spørsmålet uten å såre noen?



Sårede minoritetsfølelser på metroen i Paris: "Å, fy faen. Hvordan våger de? Skal franskmennene ta fra oss laksen også, nå da? Også med ø, da gitt! Tar de overhode ikke hensyn til nordmenns følelser? Med ø, faktisk!"

Men hvis det er slik at kulturer "stjeler" fra andre, blir det ikke da slik at de på repeat demoniserte "herrefolk i vesten", eksempelvis relativt fattige norske bønder, faktisk plyndret stakkars Frankrike og Italia kulturelt på 16-1700-tallet? For ikke å si de stakkars romerne med alle sine lånord som også vi stjal! Eller hvordan var nå dette igjen?

Nei, husk at det i det politisk korrekte filosofilandskapet gjelder ulike regler for ulike folk. Rasisme er noe hvite driver med, og det samme gjelder kulturell appropriasjon (beklager eventuell feilstaving av ordet, men det klinger ikke så godt i mine ører).

Et kvikt kommentarfeltshode problematiserte også teknologisk appropriasjon i dag. For det skaper jo utvilsomt et logisk problem at mange av de kulturelt utplyndrede gruppene i dag benytter seg av teknologi strengt talt oppfunnet utenfor deres egen kulturkrets.

Vi kan selvsagt gå lengre utpå viddene:

  • Kan Burberry bruke renessansekraver på moteshow når de egentlig tilhører 1500-tallet og ikke nåtiden? De kunne i det minste ha kombinert det med autentisk skitt og Shakespeare-engelsk! Ha bittelitt respekt for røttene, om ikke annet! 
  • Er det greit at kvinner benytter seg av ting menn har skapt, og omvendt? Og hva med barn, som nesten ikke finner opp noen ting selv utover noen klosset tegnede monstre og heller alternative kroppsfasonger i sine tegninger? 
  • Må man patentere alt og plassere seg selv så godt inn i en bås, for ikke å si isolert boks, at man beveger seg mot en form for kulturelt apartheid der ingenting lenger skal utveksles? 
For skal dette gjøres politisk korrekt, må ikke barn gis utenlandske navn, man må vise pass for å servere mat fra et visst land og språkpolitikken må bli som på Island, minst. Purisme er jo en fin ting. Og ekstremt fremtidsrettet, ikke sant?

PS: Verden er en skattekiste. Nyt den!